Imot naturen er en undersøkelse av arbeidet; arbeidet i fabrikken, kjærlighetsarbeidet, skrivearbeidet. Arbeidet for å leve et liv i samsvar med samfunnet og naturen. Men hva er naturlig, og hvorfor trekkes fortelleren mot det umulige, den umulige kjærligheten, bøkene, mytene, tabuene? Han leser fortellingen om Abélard og Héloïse, om den unge Marguerite Duras og elskeren, den eldre kineseren, og ser at han selv er i ferd med å bli en av dem som lever imot naturen. Vinner av Brageprisen 2011. Nominert til Bokhandlerprisen 2011. "Imot naturen er en av årets sterkeste og mest originale utgivelser." Sindre Hovdenakk, VG "Imot naturen blir rett og slett en kjærlighetshistorie som trekker leseren til seg med stor kraft og som taler rett til alle som har opplevd kjærlighetssorg eller lurer på hvordan det kjennes." Ingunn Økland, Aftenposten "Det som gjør Espedal til en forfatter i elitedivisjonen er evnen han har til å lade det tilsynelatende hverdagslige med en særegen, språklig klang. Espedal utnytter det rike registeret som finnes av konnotasjoner i det litterære språket på samme måte som poeter gjør." Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende "... undertegnede beveges til bunns i denne åpenbaringen av en bok. Jeg kjenner ingen annen norsk forfatter som skriver så vakkert om sorg." Stein Roll, Adresseavisen "Med sine siste utgivelser skriver Espedal poesi og selvbiografi sammen, i en unik, norsk prosa. Imot naturen er en distansert og nærgående skildring av et eldgammelt tema: umulig kjærlighet. Han skriver det i stykker og setter det sammen igjen, i lange, motgående bevegelser." Tom Egil Hverven, Klassekampen "Ingen beskriver hverdagen – alle livets små gjøremål – med større følsomhet, ingen fletter inn eksistensielle spørsmål på en mer tilforlatelig måte, selv Knausgård må vike." Ellen Sofie Lauritzen, Dagsavisen "Det er en kort fortelling, som likevel får med seg en mengde vesentlige valgsituasjoner og små dramaer i hovedpersonens liv. Sammenkjedingen av de ulike tidsplanene og hendelsene til en større bevegelse er imponerende utført. Overgangene fra den ene hendelsene til den andre – ofte med betydelige sprang i tid, er usedvanlig smidige." Ane Farsethås, Morgenbladet "Få norske romaner er fylt av en så praktfull prosa og så mange passasjer man får lyst til å sitere som Tomas Espedals." Kåre Bulie, Dagens Næringsliv "Imot naturen står som ei av hovudbøkene i den norske bokhausten." Alf Kjetil Walgermo, Vårt Land "Tomas Espedal er hovedpulsåren i norsk samtidslitteratur." Bjørn O. Mørch Larsen, Bergensavisen