Bergverksdrift har en lang historie i Norge. Det er registrert steinalderbrudd fra Søgne i sør til Gamvik i nord. I dansketiden ble bergverksdrift på jern, kobber og sølv en viktig næring. Senere ble gruvedrift en del av industrialiseringen og moderniseringen av Norge. Mineralindustrien er fortsatt en levende næring som sysselsetter folk og skaper verdier mange steder i landet. Bergverksdriften har etterlatt mange kulturminner av vidt forskjellig type: Gruver og skjerp, kulturlandskap med dammer, vannrenner og tufter av bygninger og maskinanlegg, rester av smelteovner, heistårn og andre tekniske installasjoner over og under jord, brakker, verksteder, kontorer og direktørboliger, små og store samfunn med bygningsmiljøer som spenner fra arbeiderboliger til kirker. Bergstaden Røros og bergstaden Kongsberg er sterkt preget av sin fortid som gruvebyer, likeså verks-samfunn som Løkken, Folldal og Sulitjelma. Boka er en kunnskapskilde for folk som interesserer seg for bergverkshistorie og kulturminner. Den er dessuten gjennom over 500 foto og 100 kart, en visuell presentasjon av en særpreget verden av kulturminner, knyttet til en av våre eldste næringssektorer. Alle landets fylker og Svalbard er representert med i alt omkring 100 lokaliteter. I tillegg gir boka en generell oversikt over næringens utvikling i ulike perioder. Boka er skrevet av en gruppe fagfolk ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Prosjektgruppa har omfattet historikere, arkeologer og geologer. Prosjektet har vært støttet av Nærings- og fiskeridepartementet.