Tysklands samling i 1871 utfordret den etablerte verdensordenen, med to verdenskriger som tragiske utfall. Etter siste verdenskrig vokste USA og Sovjetunionen fram som de to dominerende statene i verdenspolitikken. Krig og konflikt ble samtidig ledsaget av mangeartede bestrebelser på å skape fred. Sovjetimperiets sammenbrudd rundt 1990 etterlot USA som eneste supermakt. Parallelt med dette skjøt globaliseringen fart, og fra 2001 ble «krigen mot terror» et sentralt spørsmål i internasjonal politikk. Samtidig vokste det fram nye, regionale stormakter på den internasjonale arenaen, med Kina i første rekke. De pågående, globale maktforskyvningene understreker at Europas hegemoni i maktpolitikken definitivt er over. De markerer samtidig slutten på det som i denne boka betegnes som «det lange 20. århundre», fra 1870 til i dag. Hvordan skjedde stormakters vekst og fall i dette «lange århundre»? Hvordan har utviklingen vært i regioner av stor betydning for krig og fred? Hvordan har folk og stater arbeidet for å tøyle makten og sikre en fredelig utvikling i og mellom land? Krig og fred i det lange 20. århundre samler noen av landets fremste eksperter innenfor internasjonal historie. Boka gir nye innblikk i det internasjonale maktsystemet og den kalde krigens historie. I tillegg presenteres de maktpolitiske utviklingstrekkene i Europa, Midtøsten, Afrika, Sør-Asia og Øst-Asia. Bokas avsluttende del omhandler bestrebelsene på å skape fred og utvikling.